Svensk ordbok 2009, webbversion
bäl
`
ta sig
verb
bältade bältat
bält·ar
●
sätta på sig säkerhetsbälte
i bil, flygplan o.d.
vard.
trafik.
har alla bältat sig, så kan vi köra
bälta sig
sedan 1983
Subst.:
vbid1-762267
bältande
,
vbid2-762267
bältning